Trollfjordslaget

«Trollfjordslaget» – 7 malerier av Gunnar Berg

Trollfjordslaget symboliserer motsetningene mellom arbeid og kapital i norsk fiskerinæring. I 1890 var det et ekstremt godt fiske på austlofoten, og den smale Trollfjorden, en sidearm til Raftsundet, sto full av skrei. Hendelsen handlet om fiskernes rettigheter på havet. Den gang kjempet fiskerne mot kapitalmakta, og de vant.

6. mars 1890 gikk robåtfiskerne til aksjon mot dampbåtene som forsøkte å stenge dem ute fra fisket i deler av Trollfjorden. Dette var på mange måter en kulminering av de stadige konfliktene mellom større, dampdrevne notbåter og det tradisjonelle fisket fra åpne båter.
Rederen og handelsmannen Ole J. Kaarbø hadde organisert fiske med not fra dampbåter, og stengte dermed ute fiskere med konvensjonelle redskaper fra den innerste delen av fjorden, der det var svært mye skrei. Fiskerne mente utestengelsen brøt med allemannsretten, og etter et håndgemeng fikk fiskerne brutt opp sperringene.

Utløsende årsak
Isen lå tjukk i Trollfjorden da torsken kom først i mars 1890. Om kvelden 5. mars hadde talsmenn fir fuskerne forhandlet med dampskipet «Heimdal» om å bryte opp isen inne i Trollfjorden slik at fiskerne kunne komme til dagen etter., men fiskerne ville ikke betale avgifta som ble krevd. Uvær satte inn og «Heimdal» måtte bryte opp isen for å berge seg. Dampbåtene og notbåtene stengte så linefiskerne ute, for fiskerne ville fortsatt ikke betale, nå mente de det var uværet som hadde gjort fjorden isfri. 200 linebåter fram mot sperringene, det blei håndgemeng mellom fiskerne og mannskapene om bord i dampbåtene som bl. a. spylte fiskerne med skoldhett vann fra dampkjelene ombord. Etter hvert måtte dampbåtene måtte gi seg. Det ble et eventyrlig fiske.

Ettervirkninger
Slaget i Trollfjorden ble viden kjent og engasjerte store deler av kystbefolkningen. Også Stortinget tok etterhvert affære og i mars 1891 vedtok Stortinget endringer i Lofotloven som bl.a. forbød bruk av not under lofotfiske.
Den første som skrev om Trollfjordslaget i norske media, var trulig journalist Sivert (Sigvard) Digernes (f.1866 i Ørsta, d.1900 i Oslo). Våren 1890 var han i Lofoten som utsendt medarbeider fra Verdens Gang og i to artikler i avisen, 9. mars 1890 og 17.mars 1890, skrev han en utførlig beretning om ”Sjøslaget i Troldfjorden”. Artiklene kan leses på Det digitale Nasjonalbiblioteket (www.nb.no) der VG er tilgjengelig i digital form. Det er verdt å merke seg at Digernes avsluttet den siste artikkelen med en innsiktsfull vurdering av årsakene til konflikten. Han pekte på at det var behov for en bedre lovgiving omkring Lofotfisket.

Det ble arrangert massemøter og telegrafert protester til myndighetene. Resultatet ble et forbud mot notredskaper i lofotfisket fra 1893. Det var ikke ny teknologi i seg selv som skapte så sterke motkrefter i Trollfjorden. Kampen sto om kapitalens inntog i fiskerinæringen. Fiskerne følte at deres gamle livsform med stor grad av selveie til båt og bruk var truet. En tilværelse som lønnsarbeidere i kapitalistiske rederier ønsket de ikke.
I dag har kapitalen i høy grad gjort sitt inntog i næringen, i form av dyre fartøyer, avansert teknologi av alle slag og ikke minst i form av dyrt ervervede kvoterettigheter. Men fiskereie til båter og redskaper er fortsatt en realitet for mange av fiskerne.

Lokale deltakere
Det skal ha vært ca. 5 000 fiskere som deltok denne dagen, og mange av disse var fiskere fra fjordene rundt.
Fredrik Ottesen fra Holand og de attenårige tvillingsønnene Martin og Helmer var blant de som entra dampbåtene, det samme gjorde en kar fra Åse i Andøy. Indirekte sørga de, sammen med de andre fiskerne, for at notfiske i Lofoten blei forbudt.
Interessant er også han som Kaarbøe henta til Trollfjorden for å stenge fjorden – den samiske notbasen Nils Edvard Pedersen fra Ridderset i Sigerfjorden. (Han reiste visstnok heim straks jobben var gjort!)

Kilder
Dankert Olsen (født 1870) fra Kasfjord. Trollfjordslaget – fra en som opplevde hendelsen (10.06) Sendt: 15. des 1954.
Lydklipp

Da Ottesen-karan fra Holand deltok i Trollfjordslaget

Edvard Ruud (1907-2001) på Elgsnes, i Lydopptak fra 1972

Johan Pettersen Riddervold, Elvenes, Sortland Lydopptak

Trollfjordslaget i kunsten
Johan Bojer (1872- 1959) skildret slaget i romanen Den siste viking, 1921
Gunnar Berg (1863-1893) maleriet Trollfjordslaget
Kaare Espolin Johnson (1907 – 1994) illustrasjoner i Den siste viking, Gyldendal Norsk Forlag, 1973
Karl Erik Harr f 1940

Litteratur
– Ei augnevitneskildring, (intervju med Karl Rask fra 1961), Elstad, Åsa 2001/2002 Historisk årbok for Sortland, Sortland historielag.
– Trollfjordslaget: Myter og virkelighet, Per Posti, Cassiopeia forlag, Tromsø, 1991
– Mørkets og kuldens rike: tekster i tusen år om Nord-Norge og nordlendingene, Nils M. Knutsen (red.).
– Trollfjordslaget, en liten beretning om en stor dramatisk begivenhet i Lofotfiskets historie. Foredrag av Arne Berg. Tegninger Jan Arvid Helfjord.
– Rolv Straume, Bø bygdebok, 1964
– Morten Clausen i bladet «Nord Norge», Nord Dakota, 1948

.